utdanning

Utdanning er læring og utvikling av intellektuelle, moralske og fysiske evner, midlene og resultatene av denne utviklingsaktiviteten. Utdanning inkluderer ferdigheter og kulturelle elementer som er karakteristiske for den geografiske beliggenheten og historiske perioden, utdanning har som mål å fremme, forbedre og tenke selv om et fag og skapelsen av kulturer.

I følge Unesco ble tjueåtte millioner barn i 2008 fratatt utdanning på grunn av væpnede konflikter ^{[ 1 ]} .

Utdanning, instruksjon eller undervisning

Ordet "utdanning" kommer direkte fra det latinske educatio med samme betydning, selv avledet fra ex-ducere ( ducere betyr å lede, veilede, befale og ex , "ut av"): å produsere (landet), å utvikle ( et levende vesen) ^{[ 2 ]} . Det bør imidlertid bemerkes forskjellen påpekt av Mialaret ^{[ 3 ]} mellom de to etymologiene educare (å nære) og educere (å oppdra) for å forstå den doble autoriteten knyttet til begrepet utdanning og hvis forsoning er et stort pedagogisk problem: å nære/fylle av kunnskap og å heve, det vil si å maksimere potensialet til individer ifølge Mialaret. TilÉmile Durkheim , utdanning er en "metodisk sosialisering for den unge generasjonen" ^{[ 4 ]} . Å undervise er å overføre til den fremtidige generasjonen en mengde kunnskap og verdier i det sosiale livet.

Undervisning og utdanning må skilles . Begrepet undervisning, derimot, refererer snarere til en presis instruksjon under en presis studiesyklus, for eksempel høyere utdanning ^{[ 5 ]} .

Utdanning er ikke begrenset til instruksjon stricto sensu som bare vil forholde seg til ren kunnskap og kunnskap. Den har også som mål å sikre at hver enkelt utvikler alle sine evner (fysiske, intellektuelle, moralske og tekniske). Dermed vil denne utdannelsen tillate ham å møte sitt personlige liv, å administrere det ved å være en ansvarlig borger i samfunnet han utvikler seg i.

I praksis er alle enige om å vurdere at visse essensielle kunnskaper er en del av minimumskunnskapen til borgeren , og at det omvendt ikke er mulig å undervise uten et minimum av rene konvensjoner (som alfabetet for eksempel) og relasjonelle kapasiteter, derfor utdanning. Instruksjon og utdanning blandes ofte sammen. Forskjellene, subtile, forblir grunnlaget for kontroverser i lang tid, Littré bekrefter det i sitt valg av eksempel for sin definisjon av utdanning (se Littré om dette ordet): "Men det bør bemerkes at instruksjonen lærer, og at utdanning læres av en annen virkemåte av mesteren, uansett hva det måtte være., vitenskapen om utdanning betydde pedagogikk . I dag, i Frankrike , siden opprettelsen i 1967 av universitetsavdelingen for utdanningsvitenskap, brukes uttrykket i flertall. Utdanningsproblemer studeres ved å låne fra flere disipliner innen humanvitenskap ( sosiologi , psykologi , biologi , økonomi , utdanningsfilosofi ).

utdanningshistorie

Påvirkninger av historie, kulturer og implisitte tro og teorier

Utdanning påvirkes av det historiske og kulturelle miljøet, samt av teoriene, eksplisitte eller implisitte, som motiverer lærere (foreldre, lærere osv.).

I følge historikeren Paul Veyne , "Det er eksepsjonelt i historien at utdanning forbereder barnet på livet og er et bilde av samfunnet i reduksjon eller i spiren; oftere enn ikke, er utdanningens historie historien om ideene vi har om barndommen og kan ikke forklares med utdanningens sosiale funksjon. [...] Barndommen er en alder som er forkledd for å pynte på den og få den til å legemliggjøre en ideell menneskesyn” ^{[ 6 ]} .

I Europa, under opplysningstiden, publiserte filosofene John Locke og Jean-Jacques Rousseau svært innflytelsesrike verk som, basert på ulike oppfatninger av barndommen, noen ganger ga motstridende råd til foreldrene. Dermed skrev Rousseau:

«[...] Husk at det sjelden er opp til deg å foreslå for ham hva han bør lære; det er opp til ham å ønske det, å søke det, å finne det; det er opp til deg å legge det innenfor hans rekkevidde, å dyktig føde dette ønsket og gi ham midler til å tilfredsstille det. »

—  Jean-Jacques Rousseau , Émile or Education , 1762, bok ³ , s .  203 ^{[ 7 ]} .

Locke, flere tiår tidligere, hadde banet vei for begrunnet utdanning av barn.

Typer læring

Kunnskap, kunnskap, kunnskap

Skjematisk kan vi skille fire hovedutdannelsesdomener: kunnskap, know-how, væren og mellommenneskelige ferdigheter ^{[ 8 ]} .

Kunnskap er intellektuell kunnskap . Forskning i utdanning knyttet til kunnskap tar sikte på å finne pedagogiske virkemidler som lar elever tilegne seg kunnskap: observasjon, lesing, skriving, matematikk, kunnskap om mennesket og miljøet, meta -kunnskap, etc.

Kunnskap tilsvarer praktiske ferdigheter, mestring gjennom erfaring med utøvelse av et håndverk, kunstnerisk, hjemlig, intellektuell eller sportslig aktivitet. Disse ferdighetene tilegnes ved å øve på en aktivitet og ved å lære motoriske automatikk . Målet med utdanningsforskning knyttet til kunnskap er å finne og anvende pedagogiske virkemidler som gjør det mulig for elever å tilegne seg praktiske eller intellektuelle ferdigheter og evner.

Myke ferdigheter tilsvarer evnen til å produsere handlinger og reaksjoner tilpasset menneskelig samfunn og miljø. Denne evnen erverves delvis gjennom kunnskap om spesifikk kunnskap og know-how. Målet med pedagogisk forskning knyttet til livsmestring er å finne pedagogiske midler som lar elever best tilegne seg mestring av handlinger og reaksjoner tilpasset deres organisme og miljø: bevaring, hygiene , empati , kontroll personlig, hensiktsmessig atferd, respekt, kollektiv handling, gjensidig hjelp, selvsikkerhet, mestring, kommunikasjon, konflikthåndtering... Forestillingen om mellommenneskelige ferdigheter er noen ganger omstridt fordi det ville innebære en modifikasjon av essensen ogindividets karakter .

Å være tilsvarer den biologiske og psykiske tilstanden til et individ. Forskning i utdanning knyttet til eksistensen av væren tar sikte på å finne pedagogiske midler som tillater, i utdanningssituasjoner, å fremme og oppnå den optimale tilstanden: helsetilstand , velvære, motivasjon , selvtillit og tilfredsstillelse av naturlige og psykiske behov (glede). , nytelse, frihet, persepsjon, anerkjennelse, sikkerhet, rettferdighet, integritet, autentisitet, kapasitet, intimitet, mangfold, komfort, kreativitet, hengivenhet,  etc. ).

Taksonomi av Robert Mills Gagne

Arbeidet til Robert Mills Gagné sier at vi kan skille mellom fem hovedtyper av læring:

• motorisk læring;
• verbal og leksikalsk læring;
• konseptuell og kategorisk læring;
• lære problemløsningsstrategier;
• sosio-emosjonell læring.

Motorisk læring er det som vanligvis kalles know-how.

Verbal og leksikalsk læring er det som tilsvarer å lære alfabet, bokstaver, tall og staving av ord. Denne læringen involverer det forskerne kaller leksikalsk hukommelse, som lagrer bokstaver, ord, tall, sifre osv. Dette er oftest verbaliserbar kunnskap, knyttet til beherskelsen av språket, som ikke har noen mening i seg selv, og som oftest må læres utenat.

Konseptuell læring er det som involverer forståelse: den har som mål å få eleven til å forstå (og lære) konsepter, ideer, kategorier av objekter.

Å lære problemløsningsstrategier har som mål å lære hvordan man løser en mer eller mindre viktig klasse av problemer. Dette kan gå gjennom læring av problemløsningsalgoritmer, som kan brukes under visse omstendigheter, til mer avansert læring.

Verbal og leksikalsk, konseptuell og kategorisk læring samt strategi- og løsningslæring er inkludert i kunnskapsoppfatningen.

Sosioemosjonell læring tilsvarer derimot mellommenneskelige ferdigheter.

Blooms taksonomi

Læringsmetoder

Bygg din kunnskap

Moderne pedagogikk anser at enkel tradisjonell formidling (instruksjon) må vike for en pedagogikk der eleven bygger (og ikke skaper) sin egen kunnskap. For eksempel, ifølge denne oppfatningen, virker det viktigere for en student å være i stand til å konstruere begrepet avdeling og identifisere en fra et kart eller en ordbok, i stedet for å kunne alle avdelingene utenat. , etc. På samme måte virker det viktigere å vite hvordan man kan konsultere Internett eller en ordbok, enn å kjenne til selv et omfattende repertoar av ordforråd, med korrekt stavemåte.

Anmeldelser

Men dette konseptet er omstridt, noen ganger med svært harde ord (intellektuell terrorisme, opplæring, formatering, IUFM coterie, etc.), av såkalte tradisjonalistiske lærere, som ser på utdanning som en "overføring av kunnskap". Han er anklaget for å ha et visst ansvar for den akademiske og sosiale svikten som for tiden tilskrives systemet. Motstandere fordømmer som kunstig, ineffektiv og stressende studentenes "  konstruksjon  " av kunnskap som i virkeligheten forutsetter et høyere nivå enn deres eget, noen ganger universitet eller til og med doktorgrad (eksempel: konstruksjon av tall og en operasjon så enkel som subtraksjon, i primær, etter settmetoden) ^{[ 9 ]}, når det ikke innebærer hensynsløs risikotaking (for eksempel om riksveikoden eller andre potensielt farlige situasjoner). De hevder at barn kan og bør, med ikke mindre glede og motivasjon, lære "utad" og ved forpliktelse om nødvendig, om ikke avdelingene, i det minste alfabetet, multiplikasjonstabellene, hovedreglene av alle slag (sosiale, grammatiske , matematisk, fysisk ...) ^{[ 10 ]} . Disse demonstrantene blir på sin side anklaget for retrograde og reaksjonære handlinger, ond tro osv.

Den blir også kritisert av kognitivt orienterte psykologer .

Formell utdanning og ikke-formell utdanning i Frankrike

Disse konseptene er et resultat av internasjonale tekster, spesielt WHO og UNESCO , men har en særlig innvirkning i Frankrike.

Formell utdanning, skole eller universitet, er langt fra det eneste utdanningsstedet. Dermed forblir den første kilden til utdanning familien og miljøet, med alle innsatsene for "sosial reproduksjon" som dette innebærer. I Frankrike viste Bourdieu og Passeron i La Reproductionat skolesystemet, i stedet for å korrigere sosiale ulikheter, har en tendens til å forsterke dem på grunn av dets relative manglende evne til å adressere en befolkning som har blitt kulturelt og sosialt svært heterogen. De sosiale klassene i sosiale og kulturelle vanskeligheter kan ikke, i motsetning til de velstående lagene i befolkningen, kompensere for denne svakheten i utdanningssystemet. Familiene som er best tilpasset samfunnets koder og skikker eller de mest økonomisk velstilte nyter godt av større tilgang til kultur som de gir videre til barna sine slik at de når toppen av den sosiale rangstigen.

I tillegg, ved siden av sine oppdrag med utdanning og instruksjon, blir utdanningssystemet utfordret til å drive, ved konstruksjon, et utvalg (orientering mot yrkesfag eller mot høye administrative karrierer): studenten mottar gratis utdanning, men han ville betale for denne drikkepengene pr. blir forvandlet til et relativt passivt produkt av "skole(produksjons)systemet". Skolen krever at eleven integreres i skoleinstitusjonen, gjennom mestring av et visst antall grunnleggende kunnskaper, som ikke alltid er formalisert. På den annen side kan den bare overføre et rasjonalisert korpus og overser en stor del av den felles kulturelle bakgrunnen («sunn fornuft», tabuer , ikke-verbal kommunikasjon, etc.). Til slutt,etterutdanning varer den bare en relativt kort tid i et individs liv.

Av alle disse grunnene virker det nyttig for noen å utvide refleksjonen rundt utdanning, uten å redusere den til skolerammen. Ikke-formell utdanning, som gir spesifikke ferdigheter til den enkelte og som sistnevnte ikke kan tilegne seg ^{[ 11 ]} innenfor rammen av formell utdanning, leveres derfor særlig innenfor ungdomsorganisasjoner.

Til tross for alt dette har utdanning historisk sett gjort det mulig for en stor del av de underprivilegerte klassene i Frankrike å oppnå middelklassestatus. For noen vil dens nåværende orientering mot en tidlig profesjonalisering av en del av ungdommen være i strid med formålet med den generelle kulturen til elevene for deres oppblomstring i samfunnet som borger. For andre, tvert imot, kan det lette denne integreringen i det sosiale og profesjonelle livet, et like viktig mål for utdanning.

Familieutdanning

Denne oppdragelsen utføres vanligvis av foreldrene til barnet ^{[ 12 ]} , selv om myndigheter og samfunn også har en rolle. I mange tilfeller får foreldreløse eller forlatte barn familieopplæring fra ikke-biologiske foreldre. Andre kan bli adoptert , oppdratt av en fosterfamilie eller plassert på barnehjem .

Som et eksempel, her i skuespillet Hamlet av William Shakespeare , hvordan Polonius overfører noen siste forskrifter om utdanning til sønnen Laertes , når sistnevnte bestemmer seg for å reise til Frankrike.

«Fortsatt her, Laertes! Om bord ! om bord ! Så synd ! Vinden sitter på skulderen av seilet ditt, og de venter på deg. Her er min velsignelse! (Han legger hånden på hodet til Laerte). Graver nå inn i minnet disse få forskriftene. Avvis å uttrykke tankene dine og utføre enhver tankeløs idé. Vær kjent, men ikke vulgær. Når du har adoptert og testet en venn, hekt ham fra sjelen din med en klo av stål; men ikke herd hånden ved berøring av den første ferskklekkede kameraten du graver opp. Pass deg for å komme i krangel; men når du er inne, oppfør deg på en slik måte at motstanderen tar vare på deg. Lytt til alle, men dine ord til de få. Ta alles mening; men behold din dømmekraft. La innsatsen din være så dyr som vesken din tillater, uten å være eksentrisk fancy; rik, men upåfallende; for plagget avslører ofte mannen; og i Frankrike har folk av kvalitet og av første rang, i så henseende, den mest utsøkte og verdige smak. Vær verken låntaker eller utlåner; for utlån fører ofte til tap av penger og venner, og lån sløver økonomien. Fremfor alt, vær lojal mot deg selv; og like ufeilbarlig som natt følger dag, kan du ikke være illojal mot noen. Ha det ! Måtte min velsignelse sesong disse tipsene for deg for utlån fører ofte til tap av penger og venner, og lån sløver økonomien. Fremfor alt, vær lojal mot deg selv; og like ufeilbarlig som natt følger dag, kan du ikke være illojal mot noen. Ha det ! Måtte min velsignelse sesong disse tipsene for deg for utlån fører ofte til tap av penger og venner, og lån sløver økonomien. Fremfor alt, vær lojal mot deg selv; og like ufeilbarlig som natt følger dag, kan du ikke være illojal mot noen. Ha det ! Måtte min velsignelse sesong disse tipsene for deg^{[ 13 ]} ! »

Foreldreutdanning

Foreldreopplæring er, ifølge Pourtois (1984), en frivillig læringsaktivitet fra foreldre som ønsker å forbedre interaksjonene som er etablert med barnet deres, for å oppmuntre fremveksten av atferd som anses som positiv og redusere atferd som anses som negativ.

For Terrisse (1997) er målet å hjelpe foreldre til å bedre aktualisere utdanningspotensialet sitt, ved å utvikle følelsen av kompetanse og ved å gjøre best mulig bruk av ressursene som tilbys dem av omgivelsene.

Foreldreutdanning omfatter tiltak staten har iverksatt for å fremme den, enten ved å gi foreldre mer tid til å utdanne barna sine, eller ved å tilby dem en igangsetting eller opplæring .

Utdanningssystemer

Utdanningssystemene er svært varierende i rom og tid, og utdanning er noen ganger mer tilpasset de sosioøkonomiske kravene til voksne (behov for barnearbeid, arbeid for voksne og spesielt kvinner, etc.) bare til barnas behov. Imidlertid er det mer eller mindre generaliserte formler:

• utdanning fokuserer på barn og kun i liten grad angår voksne;
• i tidlig barndom blir utdanning ivaretatt av familien, hvor læring av det muntlige språket og de grunnleggende gode manerer som er nødvendige for sosialt liv finner sted;
• i barndommen (fra rundt 7 år til puberteten), kollektiv støtte (i det minste delvis), for læring av juridiske, religiøse og kulturelle grunnleggende (inkludert, muligens, skriftspråket);
• i ungdomsårene, spesialisering, gjennom læretid hos mester eller (ikke utelukkende) kollektivt.

Utdanningssystemer i forskjellige land

Europa

Den europeiske union har vært involvert siden 1999 i Bologna-prosessen, som har som mål å bygge et europeisk område for høyere utdanning før 2010. Det er ikke et spørsmål om å sette opp et enkelt universitetssystem, men om å plassere diversifiserte nasjonale systemer innenfor et felles rammeverk.

Et av arbeidsområdene til Europarådet siden opprettelsen i 1949 har vært historie- og historieundervisning. Som den europeiske kulturkonvensjonen av 1954 understreker, spiller historieundervisning en rolle i å overvinne forskjeller og bringe mennesker sammen ved å fremme gjensidig forståelse og tillit mellom folkene i Europa.

Tyskland

Belgia

Spania

Finland

Frankrike

Italia

Luxemburg

Nederland

Russland

Merk: Russland strekker seg over Nord-Asia (74,7 % av området) og Europa (25,3 % av området, men 78 % av innbyggerne er i Europa).

Storbritannia

• England

• Skottland

sveitsisk

Afrika

Algerie

Det algeriske utdanningssystemet er delt inn i flere nivåer: forberedende , grunnskole, middels (som før 2007 ble gruppert under navnet "fundamental"), videregående , profesjonell og til slutt høyere utdanning. Det er også nødvendig å ta hensyn til den kontinuerlige opplæringen som er sikret av universitetet for den kontinuerlige opplæringen.

Burkina Faso

Det burkinske utdanningssystemet er delt inn i tre nivåer:

1. grunnutdanning, som har to aspekter:
   • formell grunnutdanning: førskole (fra 3 til 6 år ), grunnskole (fra 6 til 12 år ) og etterskole (fra 12 til 16 år ),
   • ikke-formell grunnutdanning: for unge mennesker og ungdom (fra 9 til 15 år ) eller for eldre ungdom og voksne (over 15 år  : leseferdighet);
2. videregående opplæring: generell, teknisk eller yrkesrettet;
3. høyere utdanning, gitt av universiteter, institutter og grandes écoles

Kamerun

Elfenbenskysten

mali

Marokko

Det marokkanske utdanningssystemet er delt inn i flere nivåer: barnehage hovedsakelig i private virksomheter fra 4 år , grunnskole, videregående og høyere utdanning med universiteter og høyere private skoler. Undervisningen foregår på arabisk og fransk fra 2. ^år  på barneskolen. Marokko inkluderer kurs i islamsk religion i sine undervisningsmoduler, med stat og religion hånd i hånd.

Republikken Kongo

Tunisia

Asia

Kina

I Kina var utdanning bare tilgjengelig for velstående familier. Imidlertid brakte det kinesiske kommunistpartiets maktovertakelse i 1949 tiår med revolusjon i skolesystemet . I dag går regjeringen mot universell grunnskoleutdanning og arbeidsstyrkeopplæring.

Nord-Korea

Sør-Korea

I Sør-Korea er nok utdanningssystemet det mest eliten i verden. Etter en dag med leksjoner tar de fleste elever flere timer med privattimer på andre skoler, og kommer tilbake sent på kvelden. På slutten av videregående består elevene den berømte finalekonkurransen, ellers kjent som Suneung .

Indonesia

Japan

Det japanske utdanningssystemet er veldig nært den angelsaksiske modellen. I motsetning til Tyskland og i mindre grad Frankrike , er det ingen orientering før man går inn på universitetet. Universitetssystemet er veldig elitistisk, og skoleelever jobber hardt fra barnehagen til de begynner på universitetet. Mange barnehager rekrutterer til og med ved konkurranse, spørsmålene er selvsagt tilpasset barnas alder (angående former, farger og enkel naturkunnskap). I tillegg kveldskurs (塾, juku ^? )er nesten en regel for videregående skoleelever. Videregående avsluttes ikke med eksamen, men med opptaksprøver til universitetet.

Amerika

forente stater

Utdanningssystemet i USA er desentralisert, og de fleste beslutninger om programmer og finansiering tas av lokale myndigheter: skolestyrene . Utdanningsprogrammer er generelt etablert av hver stat. Den føderale regjeringen griper hovedsakelig inn i finansieringen av utdanning.

Private skoler utvikler læreplanen sin fritt, og i det offentlige systemet er det bare 22 stater som etablerer en liste over anbefalte lærebøker. I de fleste stater er valgfriheten total. De lovgivende forsamlingene i hver føderert stat etablerer en felles minimumsbase for kunnskap i programmene. Programmene er ikke de samme fra stat til stat. Videregående utdanning lider av mange mangler, men høyere utdanning er en av de mest kjente i verden.

Canada

Alberta , British Columbia , Manitoba , New Brunswick (fransk), Newfoundland og Labrador , Northwest Territories , Nunavut , Ontario , Yukon , Quebec

I disse territoriene begynner systemet med førskoleopplæring, deretter har primær- og ungdomssystemet 12 års studier ^{[ 14 ]} . Ungdomsskolesystemet avsluttes med vitnemål. Da er det tre måter:

• læretid - Teknisk og faglig opplæring i 1 til 4 år  ;
• høyskolestudier: i 1 til 4 år;
• Universitetsstudier: de begynner med en Baccalaureate i 3 til 4 år , deretter med en mastergrad i 1 til 3 år og avslutter med en doktorgrad i 3 år eller mer.

New Brunswick (engelsk), Prince Edward Island , Saskatchewan

I disse provinsene begynner systemet med førskoleopplæring, etterfulgt av 6 år i grunnskolen, deretter 3 år i mellomsyklusen, og avsluttes med 3 ekstra år i ungdomssystemet ^{[ 15 ]} . Ungdomsskolesystemet avsluttes med vitnemål. Deretter er den delt inn i tre baner:

• læretid - Teknisk og faglig opplæring i 1 til 4 år  ;
• høyskolestudier: i 1 til 4 år  ;
• Universitetsstudier: de begynner med en Baccalaureate i 3 til 4 år , deretter med en mastergrad i 1 til 3 år og avslutter med en doktorgrad i 3 år eller mer.

Ny Skottland

På dette territoriet begynner systemet med 7 år i primærsystemet med barnehage som første år, deretter 6 år i sekundærsystemet. Ungdomsskolesystemet avsluttes med vitnemål. Da er det tre måter:

• læretid - Teknisk og faglig opplæring i 1 til 4 år  ;
• høyskolestudier: i 1 til 4 år  ;
• Universitetsstudier: de begynner med en Baccalaureate i 3 til 4 år , deretter med en mastergrad i 1 til 3 år og avslutter med en doktorgrad i 3 år eller mer.

Quebec

Å lære landets to offisielle språk, fransk og engelsk, er obligatorisk. Siden Quebec offisielt er fransktalende, er fransk undervisningsspråket for alle skolefag, bortsett fra engelsk, kalt andrespråk. Denne regelen er omvendt for den engelsk-Quebec minoriteten som administrerer sine egne skoler og er den eneste som har tilgang til dem (Quebec lov om offentlig utdanning og lov 101: bestemmelser om det franske språket). Skole, eller tilsvarende utdanning betalt av foreldrene, er obligatorisk fra fylte 6 år til fylte 16 år . Førskoleopplæring er barnehage for 4- og 5-åringer ^{[ 16 ]} . L') og ungdomsskolen har fem år (alder 12 til 16 ); hvis studenten ikke har bestått eksamen ^[Hvilken?] , gjentar han. Deretter kommer cégep (høgskolen for generell og profesjonell utdanning). Unik i Canada, Quebec CEGEP lar studentene fullføre et toårig førskoleprogram, slik at de kan gå inn på universitetsutdanning, eller et treårig teknisk program. Teknisk program gir tilgang til arbeidsmarkedet, men det er en bro mellom teknisk program og universitetsutdanning.

Argentina

Læreplaner for grunnskole og videregående opplæring er forskjellige fra provins til. Men å lære engelsk er obligatorisk fra andre skolesyklus. Fransk, italiensk, tysk, portugisisk og russisk kan også studeres avhengig av skole. Grunnskoleopplæring er obligatorisk, det er like mange offentlige institusjoner som det er private institusjoner, sistnevnte blir hovedsakelig fulgt av den høye eller velstående middelklassen.

Grunnskoleutdanning for en gjennomsnittlig argentinsk student koster familien rundt 3100 ARS, eller  800 USD .

Uruguay

Læreplaner for grunnskole og videregående opplæring er like i hele landet. Grunnskoleopplæring i Uruguay er gratis og obligatorisk. Imidlertid er det private skoler i Montevideo og andre byer i landet. Det uruguayanske utdanningssystemet er nesten det samme som i Argentina.

Brasil

Skoleutdanning er styrt av føderal lovgivning (Lei de diretivas bàsicas, LDB 1996) og har to nivåer: grunnutdanning (bàsica) og høyere utdanning. Grunnopplæringen har tre trinn: spedbarnsopplæring (førskole), grunnleggende opplæring (grunnskole) og ungdomsskoleopplæring (ensino médio). Obligatorisk og gratis grunnutdanning mellom 6 og 14 år. Det er også garantert gratis for alle, også de over alderen som tilsvarer det vanlige skoleløpet. Den føderale regjeringen (Uniao) er ansvarlig for minimum utdanningstilbud på begge nivåer. Dette tilbudet er åpent for institusjoner opprettet og vedlikeholdt av privat initiativ i henhold til vilkårene fastsatt i LDB. Den føderale regjeringen er avhengig av stater, kommuner og privat sektor for å møte etterspørselen etter utdanningstjenester på begge nivåer.

Mexico

Australia

De store Antillene

Haiti

Midtøsten

Saudi-Arabia

Oseania

New Zealand

Statistikk

Flere online databaser kan konsulteres, inkludert UIS Data Center ^{[ 17 ]} og Verdensbankens Edstats ^{[ 18 ]} .

Utdanningsindikatorer kommer fra tre hovedkilder: administrative data samlet inn gjennom skolespørreskjemaer, undersøkelser av rektorer, lærere, elever og husholdninger, og elevresultater i eksamener eller vurderinger standardisert.

På globalt nivå er UNESCO Institute for Statistics (UIS ^{[ 19 ]} ), opprettet i 2001, FN-enheten som er ansvarlig for innsamling og formidling av data om utdanning. Informasjon samles inn gjennom spørreskjemaer sendt til medlemslandene, som brukes til å beregne sammenlignbare indikatorer publisert i World Digest ^{[ 20 ]} of Education Statistics og i tematiske publikasjoner. OECD ^{[ 21 ]} , ved hjelp av Eurostat, gir UNESCO informasjonen for sine medlemsland og publiserer også en rekke indikatorer i den årlige publikasjonen Education at a Glance ^{[22 ]} .

International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA ^{[ 23 ]} ), grunnlagt i 1960, koordinerer to internasjonale undersøkelser av utdanningsresultater, en om Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) og den andre om matematikk og naturvitenskap Trends in International Mathematics og Science Study (TIMSS ^{[ 24 ]} ) ^{[ 25 ]} . For utviklingsland, husholdningsundersøkelser finansiert av henholdsvis UNICEF og USAID: Multiple Indicators Cluster Survey (MICS ^{[ 26 ]} ) ogDemografisk og helseundersøkelse (DHS ^{[ 27 ]} ) kompletterer denne informasjonen ved å gi informasjon om for eksempel utdanningsutgifter, eller gjør det mulig å koble sosioøkonomiske indikatorer med skolegang.

Indikatorene er klassifisert i flere kategorier: utdanningsnivået eller leseferdigheten til den voksne befolkningen, skolepåmeldingsrater beregnet ved å dele påmelding på populasjonen i skolealder, interne effektivitetsindikatorer (repetisjoner , frafall), kvalitetsmål ofte basert på resultatene av standardiserte tester, eksterne effektivitetsindikatorer (vitnemålets effekt på inntekt eller sjansen for å finne jobb) og til slutt økonomiske data som gir informasjon om budsjetter tildelt utdanning. UNESCO publiserer en detaljert veiledning ^{[ 28 ]} om disse indikatorene.

Tabell 1: befolkning mellom 25 og 34 år som har oppnådd videregående opplæring ^{[ 29 ]}  :

Videregående opplæring

Rang Land 1 Sør-Korea 2 Norge 3 Slovakia 4 Japan 5 Tsjekkisk Republikk 6 Sverige 7 Canada 8 Finland 9 forente stater 10 Danmark 11 Tyskland 12 Østerrike 1. 3 New Zealand 14 Ungarn 15 Frankrike

Rang Land 16 Irland 17 Belgia 18 sveitsisk 19 Nederland 20 Australia 21 Hellas 22 Storbritannia 23 Luxemburg 24 Island 25 Italia 26 Spania 27 Polen 28 Portugal 29 Tyrkia 30 Mexico

Tabell nr ^.  2: rate for å oppnå et videregående vitnemål i befolkningen i typisk alder for å oppnå det ^{[ 29 ]}  :

Videregående vitnemål

Rang Land 1 Tyskland 2 Hellas 3 Norge 4 Japan 5 Irland 6 sveitsisk 7 Tsjekkisk Republikk 8 Ungarn 9 Danmark 10 Polen 11 Finland

Rang Land 12 Frankrike 1. 3 Italia 14 Island 15 Sverige 16 forente stater 17 Luxemburg 18 Spania 19 Slovakia 20 Tyrkia 21 Mexico

Tabell 3: tilgangsrate til høyere utdanning ^{[ 29 ]}  :

Tilgang til høyere utdanning

Rang Land 1 Island 2 New Zealand 3 Sverige 4 Finland 5 Polen 6 Ungarn 7 Norge 8 Australia 9 forente stater 10 Italia 11 Danmark 12 Nederland 1. 3 Sør-Korea

Rang Land 14 Storbritannia 15 Spania 16 Japan 17 Irland 18 Slovakia 19 Frankrike 20 sveitsisk 21 Tyskland 22 Østerrike 23 Belgia 24 Tsjekkisk Republikk 25 Mexico 26 Tyrkia

Tabell 4: rate for å oppnå et høyere utdanningsdiplom i løpet av tre til seks år ^{[ 29 ]}  :

Få et vitnemål om høyere utdanning

Rang Land 1 Australia 2 Finland 3 Polen 4 Island 5 Danmark 6 Storbritannia 7 Irland 8 Norge 9 Sverige 10 Ungarn

Rang Land 11 Japan 12 Spania 1. 3 forente stater 14 Italia 15 Frankrike 16 Slovakia 17 Tyskland 18 Østerrike 19 sveitsisk 20 Tsjekkisk Republikk 21 Tyrkia

Utfordringer

Utdanning betraktes generelt som noe essensielt, som et redskap for overføring til senere generasjoner og som et middel til forsvar og dominans av utdannede mennesker, eller tvert imot, til slaveri av mennesker utsatt for indoktrinering. ( rasisme , fremmedfrykt , legitimering av vold mot en fiende , innprente normaliteten til en underordnet sosial posisjon , etc.). Utdanning involverer mange etiske spørsmål . Faktisk bringer innvandring og kulturelt mangfold store endringer i samfunnet vårt når det gjelder utdanning.

Mangel på matematikkundervisning hos ungdom induserer reduserte nivåer av hjernehemmere på et nøkkelområde for resonnement og læring. Faktisk viser en studie at å praktisere matematisk resonnement hos ungdom øker konsentrasjonen av γ-aminosmørsyre (GABA), en hemmende nevrotransmitter , avgjørende for hjernens plastisitet , i den midtre frontale gyrusen , et område av hjernen som er involvert i resonnement , problem løsning , hukommelse og læring ^{[ 31 ]} .

Skoleinkludering

Utdanningssektoren har et ansvar for å sørge for trygge og inkluderende læringsmiljøer som gjør at alle barn og unge får tilgang til kvalitetsutdanning. Effektiv læring krever skoler som er trygge og inkluderende for alle barn og unge.

I en ekspertkonsultasjon om bekjempelse av vold i skolen, anerkjente Norges regjering, Europarådet og kontoret til spesialrepresentanten til generalsekretæren for vold mot barn at:

En skole som er åpen for alle barn er bra for alle barn. Interkulturell, inkluderende utdanning – det vil si læring som fremmer respekt og forståelse for andre kulturer og tjener alle barn, uavhengig av deres individuelle egenskaper – er et vesentlig element for å eliminere diskriminering og oppmuntre til respekt blant barn og mellom lærere og elever. Mangfold kan med andre ord bli en pedagogisk ressurs som bidrar til en bedre og tryggere pedagogisk opplevelse for alle barn, og denne erfaringen har potensial til å spre seg utover skolen og ut i verden.samfunnet som helhet ^{[ 32 ]} .

I Sveits er skoleinkludering av barn med nedsatt funksjonsevne en del av det enorme prosjektet med å reformere støttepolitikken for mennesker med funksjonshemminger , politikk som har gjort integrering til sitt hovedfokus. Overhalingen av skolesystemet til fordel for inkludering av barn med spesielle behov, selv om det oppfattes som reelt fremskritt, skaper nye utfordringer for familiene (organisering mellom familieliv og yrkesliv, barneomsorgssystemer) ^{[ 33 ]} .

Rett til utdanning

Alle menneskers rett til utdanning var nedfelt i verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948 (artikkel 26), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (artikkel 2, 13 og 14 ^{[ 34 ]} ), den internasjonale konvensjonen om avskaffelsen av alle former for rasediskriminering (artikkel 1, 2 og 5 ^{[ 35 ]} ), konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner ( artikkel 1 og 10 ^{[ 36 ]} ) og barnekonvensjonen (Artikkel 2, 9, 28 og 29^{[ 37 ]} ).

Den er også til stede i Europarådets europeiske sosialpakt .

På World Education Forum i Dakar (april 2000), ble et handlingsrammeverk vedtatt, som "bekrefter målet om utdanning for alle formulert på verdenskonferansen om utdanning for alle" (Jomtien, Thailand, 1990) og forplikter signatarstatene til å oppnå målene om grunnleggende utdanning av høy kvalitet for alle innen år 2015, med særlig vekt på tilgang for alle til grunnskole og utdanning for jenter .

I 2016 vedtok medlemslandene en beslutning om UNESCOs rolle i å oppmuntre jenter og kvinner til å utøve lederskap innen STEM , inkludert kunst og design ^{[ 38 ]} .

Utdanning for alle mål

De såkalte "Education for All" ^{[ 39 ] , [ 40 ]} (EFA) målene etablert i Dakar i 2000 og som også ble bekreftet av FNs tusenårserklæring ^{[ 41 ]} er:

• Mål 1: Utvikle og forbedre alle aspekter av omsorg og utdanning for tidlig barndom, spesielt for de mest sårbare og vanskeligstilte barna;
• Mål 2: Å sikre at alle barn innen 2015, spesielt jenter, barn i vanskeligheter og de som tilhører etniske minoriteter, har mulighet til å få tilgang til og fullføre obligatorisk og gratis grunnskoleopplæring av høy kvalitet frem til perioden;
• Mål 3: Svare på utdanningsbehovene til alle unge mennesker og alle voksne ved å sikre rettferdig tilgang til passende programmer som tar sikte på å tilegne seg kunnskapen og ferdighetene som er nødvendige for hverdagen;
• Mål 4: Forbedre leseferdighetene for voksne med 50 %, spesielt blant kvinner, innen 2015, og sikre lik tilgang for alle voksne til grunnleggende og etterutdanningsprogrammer;
• Mål 5: Eliminere kjønnsforskjeller i grunnskole og videregående opplæring innen 2005 og oppnå likestilling innen 2015, med spesiell oppmerksomhet på å gi jenter rettferdig og ubegrenset tilgang til grunnopplæring av høy kvalitet med samme sjanser for suksess;
• Mål 6: Forbedre alle aspekter av kvaliteten på utdanningen, med sikte på fortreffelighet, slik at anerkjente og målbare læringsresultater oppnås for alle - spesielt i lesing, skriving og regneferdighet og livsferdigheter.

Hvert år produserer et UNESCO-team en EFA-overvåkingsrapport ^{[ 42 ]} som inneholder indikatorer og en rekke data og casestudier.

Tolkning av retten til utdanning

Rapportøren for FNs menneskerettighetskomité har listet opp fire kjennetegn ved utdanning ^{[ 43 ]}  :

• bevilgninger: forpliktelse for staten til å etablere et utdanningssystem som har et tilstrekkelig antall skoler, for å sikre at alle diskrimineringsgrunner som er forbudt i henhold til internasjonale instrumenter blir utryddet og muligheten for foreldre til å velge utdanning som gis til barna deres;
• tilgjengelighet: eliminering av alle hindringer for tilgang til utdanning for alle barn i skolealder uten diskriminering og til rimelige kostnader;
• akseptabilitet: minimumsstandarder for kvalitet, sikkerhet og helse for miljøet med respekt for menneskerettigheter, frihet til utdanning og innhold og instruksjonsmetoder;
• tilpasningsevne: samsvar mellom rettigheter etter alder, utdanning utenfor skolen for de som ikke har tilgang til utdanningsinstitusjoner (barn og unge som er berøvet friheten, flyktninger, fordrevne, arbeidende barn og nomadiske miljøer); tilpasning av utdanningen slik at den fremmer utøvelsen av alle grunnleggende rettigheter ^{[ 43 ]} .

En internasjonalt anerkjent rettighet

I henhold til barnekonvensjonen er utdanning en rettighet garantert av stater , og må ha følgende mål ^{[ 44 ]}  :

• Fremme utviklingen av barnets personlighet og utviklingen av dets gaver og hans mentale og fysiske evner, til den fulle grad av deres potensial;
• å innprente barnet respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners charter;
• innprente barnet respekt for foreldrene, dets identitet, språket og kulturelle verdier, samt respekt for de nasjonale verdiene i landet han bor i, landet han kan komme fra og de forskjellige sivilisasjonene. av hennes;
• forberede barnet til å påta seg livets ansvar i et fritt samfunn, i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likhet mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag og etniske, nasjonale og religiøse grupper, og med mennesker av urbefolkning;
• lære barna respekt for naturen.

Invester i utdanning

Utdanningsøkonomien utviklet seg fra 1960-tallet, for å studere utdanningens innflytelse på økonomisk utvikling .

Teorien om menneskelig kapital presentert i 1964 av Gary Becker assosierte utdanning med en investering for individet, for deres arbeidsgivere og mer generelt for samfunnet. Han bekrefter at kunnskapen som overføres av utdanning direkte forbedrer individers ytelse. Denne investeringen anses da som fordelaktig dersom den fremtidige produktivitetsgevinsten er større enn opplæringskostnadene. Mincer -ligningen etablerer forholdet mellom inntekt (lønn), antall års utdanning og yrkeserfaring ^{[ 45 ]} fra dataene fra den amerikanske folketellingen fra 1950 og 1960.

Imidlertid sliter denne teorien med å forklare appellen til utdanningsstrømmer som favoriserer generell kultur sammenlignet med den som tilbyr operativ opplæring for individer, som a priori er mer mobiliserbare på arbeidsmarkedet. En alternativ hypotese, signalteorien , ble derfor utviklet i årene 1977 av kanadieren Michael Spence . Lignende ideer kan bli funnet i filtreringsrollen som er tildelt utdanningssystemet av Kenneth Arrow .

Utdanningsmarked

Utdanning er en tjeneste som utføres enten av offentlige skoler eller av private skoler . Hjemmeundervisning er også mulig, men er fortsatt en minoritet, men det har en tendens til å utvikle seg.

Hypotesen om eksistensen av et «utdanningsmarked» som fører til ubalanse i den sosiale fordelingen av elever i skolen, fremkalles ^{[ 46 ]} . Faktorene som favoriserer eksistensen av dette markedet vil på den ene siden være finansiell kapital (f.eks. å bo i et velstående nabolag nær en skole som anses å være av høy kvalitet ^{[ 47 ]} og/eller muligheten for å betale skolepenger for tilgang til visse private etablissementer) og på den annen side kulturell kapital (kunnskap om strategier for å få tilgang til de beste etablissementene og klassene, spesielt gjennom alternativer), vel vitende om at de to faktorene kan være kumulative.

Det ser ut til at penger i flere land er viktig for utdanningssuksess  : de gir mulighet for å få tilgang til støtte som kveldskurs, språkreiser, kulturelle aktiviteter eller lar deg betale inngangspenger i selektive grunnskole-, videregående- eller høyere utdanningsinstitusjoner.

Avhengig av land er den offentlige/private fordeling forskjellig, det samme gjør beløpene for offentlig støtte beregnet på private skoler, samt betingelsene i kontraktene knyttet til å oppnå offentlige tilskudd. I tillegg kan registrerings-, undervisnings- og forsyningsavgifter variere.

Canada

Privatskoler er avgiftsbelagte, avgiftsbeløpet kan være et hinder for sosialt mangfold. Størrelsen på offentlige tilskudd er begrenset ^{[ 48 ]} .

Frankrike

I Frankrike er offentlig skole gratis til slutten av den obligatoriske skolegangen (fra 3 til 16 år). Varierte avgifter kreves ofte i private skoler ^{[ 49 ]} , og kan føre til utelukkelse av tilgang for elever fra de mest prekære familiene ^{[ 50 ]} , noe som strider mot prinsippet om tilgjengelighet som Utdanning for alle tar sikte på.

Kilder

• Denne artikkelen er helt eller delvis hentet fra UNESCOs side "  Cracking the Code: Girls' and Women's Science, Technology, Engineering and Mathematics (STEM) Education "  , med tekst plassert av forfatteren eller ansvarlig for publisering under CC BY-SA 3.0 IGO .

Bibliografi

• Philippe Ariès ( red. ), Georges Duby ( red. ), Peter Brown, Évelyne Patlagaan, Michel Rouche, Yvon Thébert og Paul Veyne, History of private life , vol.  1: Fra Romerriket til år tusen , Paris, Seuil ,1999, 670  s. ( ISBN  978-2-02-036417-1 ). 

Notater og referanser

Se også

Bibliografi

• Thomas De Koninck , The New Ignorance and the Problem of Culture , Paris, PUF, "Philosophical Intervention", 2000, utgitt på nytt i 2001 - oversatt til portugisisk.
• Thomas De Koninck , utdanningsfilosofi. Essay om å bli menneske , Forord av Federico Mayor Zaragoza , Etterord av HE Mohamed Achaari, Alain Chanlat og Abdelkarim Errouaki, Paris, PUF, "Thémis", 2004.
• Pierre Erny, Etnologi for utdanning , red. L'Harmattan, 1991, 204 s.
• Utdanningshistorie (tidsskrift)
• Normand Baillargeon , orden minus kraft . Historie og nyheter om anarkisme , Agone , 2001 og 2008, Lux Éditeur 2004.

Wikikilde

• Émile, eller On Education , Jean-Jacques Rousseau , på wikisource
• Om utdanning av barn , Plutarch
• Spesialisert pedagog , Grégory Degenaers, Éditions ASH, 2009.

Relaterte artikler

• Læring
• Egentrening
• Skole | hjemmeskole
• Utdanningsøkonomi
• Utdanning for miljø og bærekraftig utvikling
• utviklingsutdanning
• Folkelig utdanning
• Sosiokulturell utdanning i landbruksutdanning i Frankrike
• Spesialopplæring
• utdanning
• Etterutdanning
• utdanningshistorie
• internasjonal utdanningsdag
• Liberalisering av utdanning i Frankrike
• Gjensidig utdanning (Lernen durch Lehren - LdL)
• utdanningsfrihet
• Mangfold
• UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur)
• Utdanningspass
• Pedagogikk
• Nevronal plastisitet
• Utviklingspsykologi
• Undervisningsopplegg

Eksterne linker

• Litteraturressurs  :
  • (no)  The Encyclopedia of Science Fiction
• Helseressurs  :
  • Medisinske  emneoverskrifter
• Opptegnelser i generelle ordbøker eller leksikon  :

  • Historical Dictionary of Switzerland
  • Encyclopedia Britannica
  • Encyclopedia Universalis
  • Encyclopedia of Cleveland History
  • Encyclopedia of the Great Plains
  • Gran Enciclopedia Aragonesa
  • Gran Enciclopedia Catalana
  • Håndbok for Texas Online
  • Utah History Encyclopedia
  • The West Virginia Encyclopedia
• Myndighetsregister  :

  • Library of Congress
  • Gemeinsame Normdatei
  • Nasjonalt kostholdsbibliotek
  • Spanias nasjonalbibliotek
  • Nasjonalbiblioteket i Israel
  • Det tsjekkiske nasjonalbiblioteket
  • Nasjonalbiblioteket i Latvia
• (en) Education Policy Statistics and Analysis , OECD - Education GPS
• (no) Planlegging av utdanning, bygging av fremtiden , International Institute for Educational Planning - UNESCO
• (no) Læreplanutvikling i et globalt skolesystem, Hstreasures
• (no) Institutt for forskning og innovasjon i utdanning , IRIE
• Rett til utdanning , barnerettighetsportal - Humanium
• Kunnskapsdepartementet , Quebec
• Pedagogisk intervensjon: konseptuelle avklaringer og sosiale spørsmål , Yves Lenoir, Canada
• Utdanningsportal , Wallonia-Brussels Federation - Belgia

• Utdanningsportal
• Bedriftsportal
• Kulturportal
• Lovportal
• Sosiologiportalen